Ny arbeidskultur i Japan som følge av aldring og mangel på arbeffekt

<!--img--> 

Japan – en av verdenens raskeste eldre samfunn

Japan er ett av de landene i verden som blir eldst raskest. Ifølge tall fra 2023 utgjør befolkningen over 65 år omtrent 29 % av hele folketallet – det høyeste tallet blant OECD-landene. Denne forandringen i befolkningens aldersstruktur har betydning som går langt ut over bare økningen av eldre mennesker. Den påvirker økonomien og samfunnet i sin helhet. Blant de mest tydelige konsekvensene er omveltningen av arbeidskulturen som følge av «mangel på arbeffekt». I denne artikkelen skal vi undersøke hvordan aldringsprosessen i Japan har skapt nye former for arbeid og arbeidsmønstre, samt diskutere hvilken innvirkning disse utviklingene har på hele samfunnet.

---

1. Økende aldersgruppe og strukturelle endringer på arbeidsmarkedet

Japan's aging society is manifesting as a fundamental shift in the labor market structure, not merely as a demographic trend. Since the 1980s, Japan's economic growth has slowed, causing younger generations to lose competitiveness in the job market. This development, combined with long-term employment for middle-aged and older workers, has led to a growing number of individuals aged 70 and above who are employed. The Japanese government has actively promoted "employment extension," legally guaranteeing the possibility of employment up to age 70. As of 2021, there were approximately 630,000 people aged 70 and over in employment—more than double the figure from a decade earlier.

Slike økende andel eldre arbeidstakere skyldes ikke bare behovet for å sikre livsunderhold i alderdommen. Mange eldre søker ikke bare ‘arbeid’, men snakker om ‘aktivitet’. Dette skyldes en behov for å bekrefte egen verdi og opprettholde sosiale relasjoner gjennom arbeid. For eksempel jobber kvinner på 75 år i en stor supermarked i Osaka også etter pensjonering som butikksjef. De bygger sosiale bindinger gjennom ‘kollegaer’ snarere enn gjennom ‘familie’, og dette bidrar til å bevare deres psykiske helse.

Dette fenomenet har betydningen av å omforme «alderdomsfasen» fra den tradisjonelle hvileperioden til en forlengelse av sosial deltakelse. Japan har utviklet en kultur der det ikke bare handler om å fjerne folk fra arbeidsmarkedet, men snarere om at det er viktig at de fortsetter med sosiale roller.

---

2. Harddiskhastighet og oppkomsten av kunstig intelligens: Skapelse av tilpassede stillinger

Japan fokuserer på teknologiske løsninger i stedet for bare å øke befolkningen for å løse arbeffektmangel. Blant disse teknologiene er kunstig intelligens (AI) og robotteknologi i ferd med å bli raskt implementert innenfor hele produksjons- og tjenesteytelser. Likevel brukes disse teknologiene ikke til å konkurrere med mennesker, men snarere til å styrke og supplere menneskelig virksomhet. Et tydelig eksempel er helse- og pleierobotene.

Japan forventer en manglende av cirka 180.000 omsorgspersoner til 2030. Derfor utvikler flere selskaper omsorgsroboter som automatisk kan måle pasienters kroppstemperatur eller gi veiledning ved trening. Imidlertid kan roboter ikke forstå pasienters følelsesmessige reaksjoner eller psykiske tilstand med nøyaktighet, derfor er menneskelig omsorgsassistanse fortsatt avgjørende. Det betyr at «blandede yrker» der mennesker og teknologi samarbeider, vinner stadig mer oppmerksomhet i Japan.

I tillegg driver noen selskaper kundeserviceavdelinger der «AI-roboter» samarbeider med mennesker. Vanlige spørsmål fra kunder håndteres av AI-en, mens menneskelige rådgivere inngår når det gjelder mer komplekse spørsmål eller situasjoner som krever emosjonell forståelse. Denne samarbeidsmodellen utnytter teknologiens styrker og kompenserer for dens svakheter, samtidig som den gir menneskelige ansatte mer avanserte oppgaver. Dette er et eksempel på hvordan begrepet «arbeid» utvides fra ren fysisk eller rutinemessig aktivitet til å omfatte intelligente og emosjonelle roller.

---

3. Nyårstyper av arbeid: Utbredelsen av «midlertidige stillinger» og «frilansere»

Japan har tradisjonelt sett på at mellemalderen har levd av faste stillinger, men i siste tid er fleksible ansettelsesformer stadig mer vanlige. Spesielt «midlertidige stillinger» og «frilansere» har blitt alminnelige valg for arbeidstakere i alderen 20 til 50 år. Ifølge en undersøkelse fra 2020 utgjør ikke-fastansatte i Japan omtrent 40 prosent av alle arbeidstakere. Dette er en pågående trend siden 1990-tallet, som kan forklares ved endringer i økonomisk struktur og en avtagende avhengighet fra foreldregenerasjonen.

For eksempel driver en IT-selskap i Tokyo aktiv rekruttering av «tekniske konsulenter» blant fagfolk over 50 år. Disse deltakerne deltar i aktiviteter som hacking eller teknisk rådgivning, og får samtidig garantert månedlig inntekt sammen med fleksible arbeidsrutiner. På denne måten tilbyr «fri valg av yrke» en ny livsstil også for eldre mennesker.

Slik fleksibilitet gjelder ikke bare eldre mennesker. Ungdom i 20-årene ønsker også å bli ansett for sin egen verdi når de jobber som frilansere. De legger større vekt på «selvutvikling» og «selvuttrykk» enn på faste karrierestier innenfor selskaper. Dette viser at japansk samfunn gradvis endrer seg mot å anerkjenne et liv basert på selvstendighet.

---

4. Udfordringer og usikkerhed: Elasticitets skygge

Ny arbeidskultur – muligheter og utfordringer

Denne nye arbeidskulturen har både positive sider og skygger. Spesielt 'ustabil ansatt' er en virkelighet for mange. Personer som jobber som midlertidige eller selvstendige frilansere får ofte ikke tilgang til pensjon, helseforsikring eller feriepenger. Dette kan skape en struktur som gjør livet i alderdom mer sårbar på lang sikt.

I tillegg er noen av menneskets arbeidsroller blitt redusert i forbindelse med at «menneskeorientert arbeid» utvikler seg mot en struktur der teknologi og mennesker samarbeider. For eksempel er noen programmereres stillinger truet av AI som kan utføre koding i stedet. I svar på dette utvider japanske myndigheter deres digitale kompetanseopplæring, og har som mål at alle borgere skal ha evnen til å bruke digitale teknologier innen 2025.

---

Japanens alderdom og mangel på arbeffekter går langt ut over et rent økonomisk problem – de gir en anledning til å redefinere betydningen av «arbeid». Prosessen med å finne en ny likevekt mellom menneske og teknologi, fleksibilitet og stabilitet, produktivitet og livskvalitet er ennå ikke fullført, men forsøkene tar stadig mer strukturert form. Dette er en viktig trend som også det koreanske samfunnet bør ta til seg.

Japan beveger seg videre fra en 'eldre samfunn' til et 'eldeste samfunn som fungerer'.

<!--enr--> ## Sammenligning på et øyekast

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

S1. Hva er andelen av befolkningen i Japan som er 65 år eller eldre? Ifølge data fra 2023 utgjør befolkningen på 65 år og eldre omtrent 29 % av den totale befolkningen i Japan, hvilket er det høyeste tallet blant OECD-land.

S2. Hvor mange personer over 70 år er i arbeid i Japan? Ifølge data fra 2021 var antallet arbeidende personer over 70 år i Japan omtrent 630.000, altså mer enn dobbelt så mange som for ti år siden.

S3. Hva er eksempler på arbeidsoppgaver i Japan der mennesker og teknologi samarbeider? Eksempler inkluderer pleieroboter som måler kroppstemperatur og veileder i fysisk aktivitet, mens menneskelige pleiepersonell håndterer emosjonelle reaksjoner – et blanding av arbeidsroller. Andre eksempler er kundeserviceavdelinger der AI-chatbotter håndterer alminnelige spørsmål, mens menneskelige konsulenter tar seg av emosjonelle eller komplekse problemer.

S4. Hva er andelen av ikke-fulletplasserte stillinger i Japan? Ifølge en undersøkelse fra 2020 utgjør ikke-fulletplasserte stillinger omtrent 40 % av den totale arbeidsstyrken i Japan, og dette tallet har økt kontinuerlig siden 1990-tallet.